Tørke, data og digitalisering

Europa opplever en sommer det er vanskelig å overse.

Etter flere måneder med varme og nedbørsmengder under gjennomsnittet rammer tørken store deler av kontinentet. Vannstanden i elvene er usedvanlig lav, jorda tørker ut, og risikoen for skogbranner er fortsatt høy. Det felles forskningssenteret til EU-kommisjonen rapporterte denne uken at tørken har rammet store deler av Europa siden våren, og at det er varslet ytterligere varme og tørre forhold utover i september.[1]

For mange mennesker blir virkeligheten bak vannmangelen stadig mer synlig. I Storbritannia har restriksjonene på bruk av vannslanger ført til at temaet har blitt en del av hverdagspraten.[2] Over hele Sør-Europa legger tørken ytterligere press på landbruket, økosystemene og vannforsyningen.[3]

Men kanskje nettopp denne svært tørre sommeren også bør få oss til å tenke på noe vi ikke ser helt så lett: vannet som ligger bak våre digitale liv.

Digitalt betyr ikke vektløst

Vi har en tendens til å se på digital kommunikasjon som det miljøvennlige alternativet til fysisk kommunikasjon. Men bak det klikket ligger en omfattende fysisk infrastruktur. Våre e-poster, bilder, videosamtaler, strømmetjenester, netthandel og i stadig større grad AI-drevne verktøy er alle avhengige av datasentre, nettverk, servere og strøm.

Og disse anleggene må kjøles ned.

Avhengig av teknologi, beliggenhet og energimiks kan kjøling av datasentre kreve betydelige mengder vann. Det europeiske miljøbyrået (EEA) peker nå på datasentre og kunstig intelligens som nye utfordringer for Europas vannressurser, særlig i takt med at den digitale infrastrukturen utvides.[4]

Datasentre er ikke årsaken til tørken i Europa. Men i takt med at etterspørselen etter datasentre øker over hele verden, øker også behovet for energi, kjøling og infrastruktur som støtter vårt digitale liv. Dette legger derfor ytterligere press på vannressursene på steder der forsyningene allerede er under press.

Vannet vi ikke ser

EEA anslår at rundt 30 % av EUs territorium i gjennomsnitt opplever sesongmessig vannmangel hvert år, og at Sør-Europa er spesielt utsatt. [5] Vannmangel er ikke bare et problem for ett land eller én sommer; klimaendringene forventes å øke hyppigheten og virkningene av tørkehendelser.

Samtidig vokser Europas digitale infrastruktur raskt. Disse to trendene henger sammen. Jo mer vi bruker digitale tjenester, desto mer infrastruktur trengs for å støtte dem. Og ettersom Europa blir varmere og tørrere, blir spørsmålet om hvordan denne infrastrukturen bruker ressurser stadig mer aktuelt.

Det europeiske miljøbyråets nylige vurdering av kunstig intelligens’ miljøavtrykk understreker at vann kan brukes i flere ledd, blant annet til kjøling av datasentre, kraftproduksjon og produksjon av halvledere. Det er avgjørende at mengden varierer betydelig avhengig av hvor og hvordan teknologien tas i bruk.[4]

Kanskje er det derfor på tide å gå utover den enkle antakelsen om at digitalt automatisk betyr mer miljøvennlig.

En mer gjennomtenkt digital fremtid

Lærdommen vi kan trekke av Europas usedvanlig tørre sommer, er ikke at vi bør bruke mindre teknologi. Kunstig intelligens og digital teknologi har et enormt potensial. De kan hjelpe oss med å arbeide mer effektivt, forbedre tjenestene, støtte vitenskapelig forskning og løse noen av utfordringene vi står overfor som samfunn.

Men ikke alle oppgaver krever kunstig intelligens, og ikke alle digitale tjenester trenger å kjøre på full kapasitet hele tiden.

Myndigheter og tilsynsorganer har en viktig rolle å spille for å sikre at den raske utbyggingen av digital infrastruktur planlegges på en forsvarlig måte, og at nye datasentre utvikles med hensyn til lokal vannforsyning, energibehov og miljøbelastninger.

Og som forbrukere kan vi også bidra. Vi trenger ikke å frykte kunstig intelligens eller avvise digital teknologi. Men vi kan bli mer bevisste brukere av den, ved å tenke over når kunstig intelligens virkelig tilfører verdi, i stedet for bare å bruke den fordi vi har muligheten til det.

Den digitale verden kan virke usynlig, men infrastrukturen bak den er svært reell.

Kilder

1. Det europeiske kommisjonens felles forskningssenter: «Tiltagende tørke og rekordvarme rammer Europa, noe som fører til ekstraordinære skogbranner og ekstremt lave vannføringer i elvene», 2026
2. The Guardian: Thames Water innfører forbud mot bruk av vannslanger etter hvert som England og Wales nærmer seg tørke, 2026
3. Det europeiske kommisjonens felles forskningssenter, Den nåværende tørkesituasjonen i Europa, 2026
4. EØS, Kunstig intelligens og bærekraftig forbruk i Europa, 2026
5. EEA, Vannmangel i Europa, 2025

Foto: Will Photography, Adobe Stock