Slik blir du en gjenvinningsproff hjemme

Økende forbruk, en voksende befolkning – det er godt dokumentert at menneskeheten produserer mer avfall enn jorden klarer å håndtere. Heldigvis, etter hvert som vi blir mer bevisste på behovet for å beskytte miljøet vårt og leve bærekraftig, innser mange av oss også at ansvaret starter hjemme. Et veldig enkelt bidrag vi alle kan gi, er å resirkulere så mye vi kan.

Gjenvinning av brukte produkter er generelt langt mer energieffektivt enn å produsere dem fra bunnen av, og kan føre til mindre forurensning; det betyr også at mindre avfall havner på deponi. Papir og papp er de mest gjenvunne materialene i verden, med henholdsvis 74 % og 83 % gjenvunnet i Europa i 2020 – 56 millioner tonn ble samlet inn og gjenvunnet i Europa i fjor. [1,2]

Selv om vi resirkulerer rundt 80 % av papiret i Storbritannia, advarte eksperter i 2020 om at vi var på vei til å ikke nå regjeringens mål om å resirkulere 50 % av alt husholdningsavfall.[4] Ifølge Innpakning, gjenvinningsandelen skjøt i været på 2000-tallet (2000–2010), men siden den gang har fremgangen vi har oppnådd i England gått litt i stå det siste tiåret, med en økning på bare 3 %. Wrap mener at: «Å nå et mål på 65 % i løpet av de neste 15 årene vil ikke skje uten radikale endringer.»

Problemet med å ikke vite hva som kan og ikke kan resirkuleres

Wraps undersøkelse fra 2016 avslørte at «68 % av husholdningene i Storbritannia legger én eller flere gjenstander i gjenvinningsbeholderen som ikke godtas lokalt». Faktisk, 4 % av alt resirkuleringsmateriale avvises på grunn av forurensning; selv om dette kanskje høres ganske lite ut, tilsvarer det likevel litt under en halv million tonn resirkulert avfall som havner på deponier hvert år.

Selv de gruppene i samfunnet som utad sett er mer bevisste på miljøet og menneskets innvirkning på det, kan ha vanskeligheter med å gjøre det riktige. Millenniegenerasjonen, for eksempel, er opptatt av bærekraft, foretrekker gjenbrukbare produkter og støtter miljøvennlige merker; men ifølge en undersøkelse, er de ikke så ivrige etter å resirkulere, noe som kanskje kan komme som en overraskelse. Kan dette skyldes at det fortsatt er mye uklarhet (eller kanskje manglende kunnskap) rundt hva som kan og ikke kan resirkuleres, i tillegg til det forvirrende utvalget av ulike resirkuleringssymboler på baksiden av emballasjen, som ser ut til å forvirre hele nasjonen?

For å prøve å fjerne forvirringen har vi satt sammen noen retningslinjer for hva som bør og ikke bør legges i resirkuleringsbeholderne hjemme. Vi vil fokusere på vårt ekspertområde, papir og papp, men en god tommelfingerregel for andre resirkulerbare materialer, enten det er plast, aluminium eller annet, er at de bør skylles rene før du legger dem i resirkuleringsbeholderen. Ta kontakt med din kommune for fullstendige opplysninger, da reglene kan variere avhengig av hvor i landet du bor.

Den gode nyheten er at reglene for papir- og pappemballasje er svært enkle – det handler for det meste om sunn fornuft.

Papir og papirbasert emballasje som ikke kan resirkuleres

Når det gjelder papirbaserte produkter, går det raskere å oppgi hva som ikke kan resirkuleres enn hva som kan det. Det viktigste å huske på er kun rent papir vil bli tatt imot av gjenvinningsstasjonene. Alt som er forurenset med matrester (for eksempel iskremkartonger eller takeaway-brett), fett, smuss eller maling, kan ikke resirkuleres (for eksempel barnas tegninger – ikke bekymre deg, du er ikke den eneste som ikke henger opp hvert eneste «mesterverk» på kjøleskapsdøren). Alt dette skal kastes sammen med vanlig avfall. Husk også å fjerne eventuell plastemballasje fra magasiner eller reklame du mottar, før du legger dem i resirkuleringsbeholderen.

• Pizzabokser – selv om de er laget av papp, som vanligvis kan resirkuleres, gjør fettete rester eller ostespor at disse eskene ikke kan resirkuleres. Du kan imidlertid resirkulere lokket hvis det er rent, for det er bedre å resirkulere halvparten av esken enn ingenting. Eller du kan til og med bruk den i blomsterbedene dine for å holde ugresset unna!
• Kjøkkenhåndklær og papirlommetørklær – Det kan kanskje komme som en overraskelse å høre hvor mange som kaster brukte kjøkkenruller, servietter eller snørrete lommetørklær i resirkuleringsbeholderen! Forhåpentligvis vet du nå, etter å ha kommet så langt, at disse tingene ikke kan resirkuleres.
• Strimlet papir – selv om noen kommuner samler inn makulert papir til gjenvinning, er det mange som ikke gjør det. Et flott alternativ til å sende det til deponi er å bruk det i komposten din. Noen kommuner tillater også at du legger det i hageavfallsbeholderen.
• Gaveinnpakning – selv om papirbasert innpakningspapir kan resirkuleres, bør alt som inneholder glitter eller andre tilsetningsstoffer, som for eksempel metalliserte gull- og sølvfigurer, kastes sammen med vanlig avfall, da dette skaper problemer i resirkuleringsprosessen.
• Gjenstander av plast eller voksbelagt papir – med mindre man klarer å skrelle av belegget, blir disse vanligvis avvist av gjenvinningsstasjonene.

Det er også verdt å tenke på at hvis du legger noe som er forurenset med matavfall i resirkuleringsbeholderen, risikerer du å forurense andre gjenstander som kommer i kontakt med det, noe som betyr at alt kan ende opp på søppelfyllingen i stedet.

Kilder

1. CEPI, 2020.
2. Eurostat, 2018.
3. CEPI, Nøkkelstatistikk, 2020
4. Åpen forvaltning