Slik blir du en resirkuleringsproff hjemme

Økende forbruk, en stadig større befolkning – det er veldokumentert at menneskeheten produserer mer avfall enn planeten kan håndtere. Heldigvis blir vi stadig mer bevisste på behovet for å beskytte miljøet og leve bærekraftig, og mange av oss innser også at ansvaret begynner hjemme. Et veldig enkelt bidrag vi alle kan gi, er å resirkulere så mye som mulig.

Resirkulering av brukte produkter er som regel langt mer energieffektivt enn å produsere dem fra bunnen av, og kan føre til mindre forurensning. Det betyr også at mindre avfall havner på søppelfyllinger. Papir og papp er de mest resirkulerte materialene i verden, og i Europa ble henholdsvis 74 % og 83 % resirkulert i 2020 – 56 millioner tonn ble samlet inn og resirkulert i Europa året etter. [1,2]

Selv om vi resirkulerer rundt 80 % av papiret i Storbritannia, advarte eksperter i 2020 om at vi lå an til å ikke nå myndighetenes mål om å resirkulere 50 % av alt husholdningsavfall.[4] Ifølge Wrap skjøt resirkuleringsgraden i været på 2000-tallet (2000–2010), men siden den gang har fremgangen i England nærmest stoppet opp det siste tiåret og økt med bare 3 %. Wrap mener at «det ikke er mulig å nå et mål på 65 % i løpet av de neste 15 årene uten radikale endringer».

Problemet med å ikke vite hva som kan og ikke kan resirkuleres

En undersøkelse fra Wrap i 2016 viste at «68 % av husholdningene i Storbritannia legger én eller flere gjenstander i resirkuleringsbeholderen som ikke godtas lokalt». Faktisk blir 4 % av alt resirkuleringsavfall avvist på grunn av forurensning. Selv om dette kanskje høres lite ut, tilsvarer det like under en halv million tonn resirkuleringsavfall som sendes til søppelfyllinger hvert år.

Selv grupper i samfunnet som er mer åpenbart opptatt av miljøet og menneskenes påvirkning på det, kan ha problemer med å gjøre det riktige. Millennials er for eksempel opptatt av bærekraft, foretrekker gjenbrukbare produkter og støtter miljøvennlige merkevarer. Ifølge en undersøkelse er de imidlertid ikke like flinke til å resirkulere, noe som kanskje kommer som en overraskelse. Kan dette skyldes at det fortsatt er mye uklarhet (eller kanskje mangel på kunnskap) rundt hva som kan og ikke kan resirkuleres, i tillegg til det forvirrende mangfoldet av ulike resirkuleringssymboler på emballasjen, som ser ut til å ha forvirret hele befolkningen?

For å bidra til å fjerne noe av forvirringen har vi satt sammen noen råd om hva som bør og ikke bør legges i resirkuleringsbeholderne hjemme. Vi fokuserer på vårt ekspertområde, papir og papp, men en god tommelfingerregel for andre resirkulerbare materialer, enten det er plast, aluminium eller noe annet, er at de bør skylles rene før de legges i resirkuleringsbeholderen. Kontakt kommunen for fullstendige detaljer, ettersom reglene kan variere avhengig av hvor i landet du bor.

Den gode nyheten er at reglene for emballasje av papir og papp er spesielt enkle – det handler stort sett om sunn fornuft.

Papir og papirbasert emballasje som ikke kan resirkuleres

Når det gjelder papirbaserte produkter, går det raskere å liste opp det som ikke kan resirkuleres, enn det som kan. Det viktigste å huske er at bare rent papir godtas av resirkuleringsanleggene. Alt som er tilgriset av mat (for eksempel iskremerkartonger eller emballasje fra takeaway), fett, smuss eller maling, kan ikke resirkuleres (for eksempel barnas kunstverk – ikke bekymre deg, du er ikke den eneste som ikke henger opp hvert «mesterverk» på kjøleskapsdøren). Alt dette bør kastes sammen med restavfallet. Husk også å fjerne eventuell plastemballasje fra magasiner eller uadressert reklame du mottar, før du legger dem i resirkuleringsbeholderen.

• Pizzaesker – selv om de er laget av papp, som vanligvis kan resirkuleres, gjør fettrester eller osterester at eskene ikke kan resirkuleres. Du kan imidlertid resirkulere lokket hvis det er fritt for forurensning, for det er bedre å resirkulere halve esken enn ingenting. Eller du kan til og med bruke det i blomsterbedene for å holde ugresset borte!
• Kjøkkenpapir og lommetørklær – det kan være overraskende å vite hvor mange som kaster brukte tørkeruller, servietter eller snørrete lommetørklær i resirkuleringsbeholderen! Forhåpentligvis vet du nå, etter å ha kommet så langt, at de ikke kan resirkuleres.
• Makulert papir – selv om enkelte kommuner samler inn makulert papir til resirkulering, gjør mange det ikke. Et godt alternativ til å sende det til en søppelfylling er å bruke det i komposten. Noen kommuner lar deg også legge det i beholderen for hageavfall.
• Gavepapir – selv om papirbasert gavepapir kan resirkuleres, bør alt som inneholder glitter eller andre tilsetninger, som metalliserte gull- og sølvfigurer, kastes sammen med restavfallet, ettersom det skaper problemer i resirkuleringsprosessen.
• Gjenstander av plast- eller voksbelagt papir – med mindre du kan trekke av belegget, blir disse som regel avvist av resirkuleringsanleggene.

Det er også lurt å være klar over at hvis du legger noe som er tilgriset av matavfall, i resirkuleringsbeholderen, risikerer du å ødelegge andre gjenstander som kommer i kontakt med det. Da kan alt ende på søppelfyllingen i stedet.

Kilder

1. CEPI, 2020.
2. Eurostat, 2018.
3. CEPI, Key Statistics, 2020
4. Open Access Government