Pop-up-bøkenes historie og hvordan de kan motivere motvillige lesere

Det er noe magisk ved en pop-up-bok. De bidrar til å gi liv til historier på en måte som oppmuntrer unge sinn og hender til å samhandle med den trykte siden. Pop-up-bøker – også kjent som bevegelige bøker – er særlig nyttige for å motivere motvillige lesere til å finne glede i å åpne sidene i en bok.

Opprinnelsen til pop-up-bøker eller bevegelige bøker

Når vi tenker på pop-up-bøker, tenker vi kanskje på dem i forbindelse med barn, selv om det skulle godt gjøres å finne en voksen som ikke blir begeistret når sidene i en bok åpnes og historien bringes til live i strålende 3D. Det er derfor kanskje ikke overraskende at opprinnelsen deres ligger i å hjelpe voksne, ikke barn, med å lære og forstå begreper som anatomi, astronomi og geometri.

Bruken av pop-up-bøker eller bevegelige bøker som pedagogisk hjelpemiddel ble oppdaget svært tidlig, lenge før den første boken ble trykt. Den første bevegelige boken ble laget for nesten 800 år siden av benediktinermunken Matthew Paris. Hans banebrytende verk Chronica Majora var et forsøk på å presentere en universell historie om verden. I verket inkluderte Paris roterende hjuldiagrammer, kalt volveller, på noen av sidene. Munkene brukte dem til å beregne helligdager.

Andre former for bevegelige bøker som vi kanskje kjenner til, har også eksistert i flere hundre år. I 1613 ble Johann Remmelins bok Catoptrum Microcosmicum utgitt for første gang. Den inneholder et diagram av en kvinne, med små, trykte papirfliker i overlappende lag som brettes ut for å vise kroppsdelene. På samme måte brukte den engelske landskapsdesigneren Capability Brown fliker på 1700-tallet for å illustrere før- og etterbilder av designene sine.

Den tidligste kjente kommersielt produserte pop-up-boken var den svært akademisk klingende «A Compleat Treatise on Perspective, In Theory and Practice; On the True Principles of Dr. Brook Taylor» av Thomas Malton den eldre, en engelsk arkitekturtegn­er og forfatter som skrev om geometri. Boken, som først ble utgitt i 1775, inneholdt pop-up-elementer som ble aktivert med snorer for å danne geometriske former og hjelpe leseren med å forstå perspektivbegrepet.

Det var ikke før på slutten av 1700-tallet at pop-up-bøker i form av «metamorfoser», som kunne glede både voksne og barn, dukket opp. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble den første pop-up-boken spesielt for barn utgitt: Daily Express Children’s Annual Number One, med «bilder som springer frem i modellform», ble utgitt i 1929.

Typer «pop-up-bøker»

Begrepet «pop-up» er en samlebetegnelse som brukes for å beskrive de mange ulike typene papirkonstruksjon som brukes i bøker. Vi har allerede nevnt volveller og fliker. Andre former for pop-up-elementer er:

Animerte bøker – disse forteller en historie ved hjelp av fargelagte illustrasjoner og en bevegelsesmekanisme mellom to lag på siden, som beveger bildet opp og ned og fra side til side i én enkelt bevegelse.

Forvandlinger – består av to sett med illustrerte, vertikale lameller som glir under og over hverandre for å «forvandle» én scene til en annen.

Tunnelbøker (også kalt «kikkebøker») – tunnelbøker var populære suvenirer på 1700- og 1800-tallet. De besto av et sett sider som var bundet sammen av to trekkspillbrettede remser. Når sidene ble trukket ut, kom et bilde – ofte av en populær turistattraksjon – til syne når man så gjennom et hull ytterst.

Metamorfosebøker (også kalt harlekinade- eller «oppbrettbøker») – består av ett enkelt brettet ark, trykt på begge sider og brettet vinkelrett i fire. Over- og undersiden av hver brett er hengslet, og bildet er skåret horisontalt gjennom midten for å lage to fliker som kunne åpnes oppover eller nedover.

Å lage pop-up-bøker er en kompleks prosess som selv i dag krever mye manuelt arbeid under monteringen. Design- og produksjonsprosessen kalles «papirkonstruksjon» og er nært beslektet med origami, ettersom den bygger på teknikker for papirbretting. I motsetning til origami krever den imidlertid bruk av stivt papir eller kartong, og innebærer intrikat utskjæring samt bruk av lim.

Det er ofte de forseggjorte detaljene i en tredimensjonal pop-up-bok, i tillegg til historien som illustreres, som fascinerer barn og kan oppmuntre til nysgjerrighet og samhandling.

Hvordan pop-up-bøker støtter læring

På tvers av kulturer og språk hjelper pop-up-bøker barn med å lære. «Pop-up-bøker kan motivere barn til å øke kunnskapen sin. De vekker naturlig interessen deres fordi de stimulerer til deltakelse gjennom en engasjerende visuell opplevelse, og de stimulerer til oppdagelse, noe som hjelper dem med å lære språklige ferdigheter.»[1] .

Barnebokforlaget Scholastic sier at pop-up-bøker oppmuntrer til samhandling, bidrar til å bygge ordforrådet og «lærer barn verdien av visualisering»:

Pop-up-bøker oppmuntrer til samhandling – selv de mest motvillige barna kan ikke la være å bli fristet av en pop-up-bok. Ifølge barnepsykologen og forfatteren av en rekke barnebøker, Dr Frank J Sileo, er pop-up-bøker «en flott måte å tilføre litt ekstra motivasjon og belønning til lesingen på, særlig for barn som kjeder seg raskt».

Pop-up-bøker bidrar til å bygge ordforrådet – magien i en pop-up-bok kan friste barn til å lese den om og om igjen, noe som igjen «er en viktig del av å styrke barnets ordforråd».

Pop-up-bøker lærer barn verdien av visualisering – ved å «trene barnas fantasi til å se for seg det som skjer i historien» bidrar pop-up-bøker til å forberede barn på overgangen til bøker uten bilder.

Bevegelige bøker eller pop-up-bøker er et flott eksempel på hvordan papir, med all sin allsidighet og taktile kvalitet, kan bidra til å oppmuntre og engasjere barn – selv de mest motvillige – i læringsprosessen.

The Paper Fact File

Papir er et av de mest bærekraftige og resirkulerte materialene i verden!

Besøk The Paper Fact File for å oppdage fakta om papirets bærekraftige egenskaper. Noen av dem vil kanskje overraske deg!