Samlekortspill (TCG-er) har en rik historie som strekker seg over flere tiår, og har fengslet mennesker i ulike aldre, med forskjellig bakgrunn og ulike interesser. Den engasjerende kombinasjonen av strategi, samling, kunstnerisk utfoldelse og sosial interaksjon som TCG-er tilbyr, har gjort dem populære blant en rekke ulike målgrupper.
Opprinnelse
Før det fantes samlekort, fantes det «byttekort». Disse kortene ble ofte lagt ved sigaretter for å gjøre sigarettpakkene stivere, og ble ofte brukt som reklame. Det er her uttrykket «sigarettkort» kommer fra. På 1860-tallet, ikke lenge etter at baseball i de store ligaene ble anerkjent som en profesjonell idrett, ble baseballkort trykket og lagt ved pakker med godteri eller tobakksprodukter.[1]
På 1870-tallet og tidlig på 1900-tallet ble «fargelitografi», eller flerfargetrykk, stadig mer populært, noe som førte til at byttekortene ble mer utbredt. Bedrifter og merkevarer av alle slag la byttekort i produktemballasjen som premie. Motivene på kortene var ofte ikke knyttet til produktet, men besto i stedet av vakre eller morsomme bilder, avhengig av hva man mente forbrukerne likte.
Jo mer populære de ble, desto mer verdifulle ble de. Forbrukerne begynte å samle på byttekort med deres fargerike bilder i fullfarge, og sorterte dem i utklippsbøker og album. Kortene ble ofte byttet med andre samlere for å fullføre settet – derav navnet. Kortene mistet popularitet etter hvert som fargetrykk ble vanligere, men konseptet med samlekort var født.[1]
Fremveksten av moderne TCG-er
TCG-er, eller samlekortspill (CCG-er), slo først gjennom med lanseringen av Magic: The Gathering (MTG) i 1993.[2] MTG var skapt av matematikeren Richard Garfield og selskapet Wizards of the Coast, og fascinerte publikum med sin strategiske dybde, fantasitemaer og spenningen ved å samle på sjeldne kort.[3] Spillets enorme suksess førte til fremveksten av en ny spillsjanger som raskt fikk fotfeste.
Etter suksessen til MTG dukket det opp en rekke andre TCG-er. Pokémon, en merkevare kjent for videospillene og den animerte serien, utvidet til kortspillmarkedet i 1996. Pokémon Trading Card Game kombinerte merkevarens populære figurer med strategisk spill på en vellykket måte.[4] Yu-Gi-Oh!, en annen merkevare som lanserte sitt eget TCG i 1999, videreutviklet sjangeren med intrikate regler og koblinger til den populære anime-serien.[5]
I det nye årtusenet fortsatte TCG-er å utvikle seg og tok i bruk digitale medier. I 2011 opprettet Pokémon en nettbasert versjon av TCG-en og tilbød en digital plattform som muliggjorde sømløs spilling og samling.[6] Mange andre TCG-er har også blitt digitale eller ble lansert som spill som kun finnes digitalt, men fysiske kort har fortsatt stor appell blant forbrukerne og brukes fremdeles i svært stor utstrekning.
De siste årene har mange nye fysiske TCG-er blitt lansert og fått svært god respons fra spillerne, blant annet Flesh and Blood (2019), Digimon (2021) og det etterlengtede Lorcana (2023), det offisielle Disney-TCG-et som produseres av Ravensburger.
Hvorfor er TCG-er populære?
En rekke faktorer bidrar til at TCG-er appellerer til et bredt spekter av mennesker. Kombinasjonen av strategi og tilfeldigheter i disse spillene gjør dem interessante for spillere som liker problemløsing og uforutsigbarhet. Den vakre grafikken og de tematiske elementene tiltrekker dem som setter pris på estetikk og historiefortelling. Samlingsaspektet ved disse spillene appellerer dessuten til menneskets medfødte trang til å samle, eie og vise frem sjeldne gjenstander.[7]
I tillegg kan den sosiale delen av TCG-er ikke overvurderes. Mange spillere tiltrekkes av fellesskapet som disse spillene skaper, enten det er gjennom lokale spillbutikker, turneringer eller nettbaserte plattformer. TCG-er gir spillerne et felles språk og felles opplevelser som bidrar til å danne og styrke sosiale bånd.
En annen faktor bak populariteten er tilgjengeligheten og variasjonen TCG-er tilbyr. Det finnes spill for nesten enhver smak og aldersgruppe – fra fantasyverdenene i MTG og det barnevennlige Pokémon-universet til de komplekse duellene i Yu-Gi-Oh! og de strategiske spiller-mot-spiller-kampene i Digimon.
Konklusjon
Selv om TCG-verdenen har endret seg dramatisk siden lanseringen av MTG, er spillenes appell fortsatt sterk blant et bredt spekter av mennesker. TCG-er har ikke bare overlevd – de har blomstret og fortsetter å tilby en fengslende kombinasjon av strategi, samling og fellesskap som sannsynligvis vil fascinere publikum i mange år fremover.
Dessuten kan ikke-folierte samlekort resirkuleres fullt ut! Det betyr at alle de utallige ekstrakortene dine, eller common- og uncommon-kort som ikke har noen verdi, enkelt kan resirkuleres hjemme for å gjøre plass til flere kort som kan brukes eller har verdi. I Europa er andelen papir som resirkuleres, 71 %, noe som gjør papir til et av de mest resirkulerte materialene i verden![8]
Kilder:
- Historien om samlekort
- Den definitive historien om Magic: The Gathering
- Tilblivelsen av Magic: The Gathering. Wizards of the Coast
- Pokémon-kortenes historie
- Historien om Yu-Gi-Oh!
- Wikipedia, Pokémon TCG Online
- Pearce, K. C. (2009). Samleatferd: Samlingens psykologi. I A. J. Browne (red.), Lekens profiler: Vurdering og observasjon av struktur og prosess i leketerapi (s. 187–205). Jessica Kingsley Publishers.
- CEPI, 2021
Faktaark om papir
Papir er et av de mest bærekraftige og resirkulerte materialene i verden!
Besøk Paper Fact File for å finne ut mer om papirets bærekraftige egenskaper. Noe vil kanskje overraske deg!

American Latina
ANZ
Austria
Brazil
Czech
Finnish
France
Germany
Italy
North
America
Norway
Polish
Portugal
Spain
Sweden
United Kingdom

