Europas nye emballasjeregler: Hva betyr de for deg?

Emballasje er noe vi møter dusinvis av ganger om dagen uten å tenke særlig over det. Den beskytter maten vår og leverer nettbestillingene våre, men hva som skjer med emballasjen når vi er ferdige med den, blir stadig viktigere. Nye europeiske emballasjeregler skal løse dette problemet ved å endre hvordan emballasje produseres, brukes og til slutt resirkuleres. Lovgivningen kan høres komplisert ut, men det overordnede målet er langt enklere: å redusere unødvendig emballasje og gjøre det som blir igjen, enklere å gjenbruke og resirkulere.

Hva er PPWR?

Den nye lovgivningen heter Packaging and Packaging Waste Regulation, vanligvis forkortet til PPWR. Den trådte i kraft i februar 2025 og begynte å gjelde i hele Den europeiske union 12. august 2026, som erstatning for det tidligere Packaging and Packaging Waste Directive. Enkelte krav gjelder allerede, mens mange andre vil bli innført gradvis i løpet av de kommende årene.

PPWR omfatter emballasje laget av alle typer materialer og fastsetter regler for hele emballasjens livssyklus, fra design og produksjon til gjenbruk og resirkulering. Enkelt forklart ønsker Europa at virksomheter skal tenke på hva som skjer med emballasjen etter at forbrukeren har åpnet den, i stedet for å betrakte avhending som noe som ikke angår dem.

Emballasje skal utformes med tanke på resirkulering

En av de største endringene er det økte fokuset på resirkulerbarhet. I henhold til PPWR må all emballasje som selges på EU-markedet, etter hvert være resirkulerbar, og nye krav til resirkulerbarhet innføres fra 2030. Emballasjen vil bli vurdert ut fra hvor effektivt materialene i den kan gjenvinnes og resirkuleres.

For forbrukerne er prinsippet enkelt: Emballasje bør i stadig større grad utformes slik at materialene den inneholder, faktisk kan samles inn, sorteres og omdannes til noe nyttig igjen.

Dette er særlig relevant for materialer som papir og papp, som allerede har etablerte innsamlings- og resirkuleringssystemer. God emballasjedesign kan bidra til å bevare kvaliteten på disse resirkulerbare fibrene ved å unngå unødvendige kombinasjoner av materialer som er vanskelige å skille fra hverandre.

Resirkuleringsmerkingen skal bli tydeligere

Det er bare nyttig å vite om noe kan resirkuleres, hvis forbrukerne vet hvor det skal kastes. PPWR innfører derfor harmoniserte emballasjemerker i hele EU. Fra 12. august 2028 (eller senere hvis det tar lengre tid å innføre de nødvendige gjennomføringsreglene) vil emballasje begynne å få standardiserte merker med informasjon om materialsammensetningen. Avfallsbeholdere vil også få tilsvarende merker for å hjelpe forbrukerne med å finne ut hvor ulike emballasjematerialer skal kastes.

I stedet for å måtte tyde en samling ukjente symboler skal forbrukerne etter hvert få et mer enhetlig system som viser hva emballasjen er laget av, og hvordan den skal kastes på riktig måte.

Mindre unødvendig emballasje

Alle som har mottatt et lite produkt i en enorm leveringseske, vil forstå denne delen av lovgivningen. PPWR krever at virksomheter minimerer emballasjens vekt og volum, samtidig som de sikrer at den kan utføre viktige oppgaver, som å beskytte et produkt. Innen februar 2028 må virksomheter som fyller salgsemballasje, også redusere tomrommet til det minimum som er nødvendig.

Ytterligere regler skal håndtere unødvendig mye plass i emballasje for multipakninger, transport og netthandel. En maksimal andel tomrom på 50 % vil gjelde fra 2030 eller tre år etter at de relevante beregningsreglene trer i kraft, avhengig av hva som skjer sist. Selv fyllmaterialer som bobleplast, luftputer og papirbiter regnes som tomrom i henhold til regelverket.

Målet er ikke bare å gjøre pakkene mindre. Bruk av mindre unødvendig emballasje betyr at det trengs færre råmaterialer i utgangspunktet, og kan også gjøre produktene mer effektive å transportere.

Gjenbruk og påfylling

Resirkulering er bare én del av det nye systemet. PPWR har også som mål å øke mengden emballasje som kan gjenbrukes før den blir avfall.

Regelverket innfører krav til gjenbruk for enkelte typer emballasje og fastsetter regler for hva som faktisk kan beskrives som gjenbrukbart. For å kvalifisere må emballasjen være utformet med tanke på å bli gjenbrukt flere ganger og kunne tømmes, fylles på nytt og brukes trygt igjen.

For forbrukerne kan dette bety at de møter mer emballasje som er utformet for retur- og påfyllingssystemer, i stedet for umiddelbar avhending. Håpet er at noe emballasje helt kan unngå å bli en del av resirkuleringssystemet.

Hva emballasjen er laget av, har betydning

PPWR ser også nærmere på materialene som brukes til å produsere emballasje. Plastemballasje vil for eksempel bli underlagt minstekrav til resirkulert innhold, mens emballasje i kontakt med mat nå har begrensninger på enkelte PFAS, ofte kalt «evighetskjemikalier».

Samlet sett bør disse tiltakene oppmuntre produsentene til å tenke på emballasje som et komplett system. En emballasje må beskytte innholdet, men må i stadig større grad også bruke egnede materialer, unngå unødvendig vekt og kompleksitet og ha en realistisk vei mot gjenbruk eller resirkulering etterpå.

For papirbasert emballasje skaper dette en mulighet for fortsatt innovasjon. Fiber er fornybart og resirkuleres i stor utstrekning, men belegg, lim og kombinasjoner med andre materialer kan påvirke hvor enkelt en ferdig emballasje kan behandles. Å utforme emballasjen med tanke på hva som skjer når den ikke lenger skal brukes, er derfor like viktig som selve materialvalget.

Hva betyr PPWR for Storbritannia?

PPWR er lovgivning fra Den europeiske union og erstatter derfor ikke Storbritannias egne emballasjeregler. Britiske virksomheter som selger emballerte produkter i EU, må imidlertid overholde de relevante europeiske reglene. Forbrukere i Storbritannia kan derfor også møte emballasje som er redesignet med utgangspunkt i PPWR, særlig når selskaper selger de samme produktene i både Storbritannia og europeiske markeder. Storbritannia har samtidig sine egne emballasjereformer, blant annet Extended Producer Responsibility for emballasje.

Endringene bør (etter hvert) bli langt enklere for forbrukerne å kjenne igjen: tydeligere informasjon om resirkulering, mindre sløsing med plass, emballasje som er utformet for å kunne resirkuleres, og flere muligheter for gjenbruk.

Den største endringen skjer i kulissene. Emballasje utformes i stadig større grad ikke bare med tanke på produktet den inneholder, men også på hva som skjer etter at produktet når forbrukeren. Materialer som effektivt kan samles inn, resirkuleres og tas i bruk igjen, har en viktig rolle i dette systemet.

Forbrukerne bør egentlig ikke trenge å vite nøyaktig hva Packaging and Packaging Waste Regulation sier. Det bør ganske enkelt bli lettere for dem å ta det riktige valget når emballasjen havner i hendene deres.