Hvorfor digitalt innhold kan være dårlige nyheter for hjernen

Et jevnt inntak av digitalt innhold gjør oss til en hel verden av skumlesere, noe som er dårlige nyheter for hjernen vår.

Her er en oppsiktsvekkende opplysning å grunne på: Gjennomsnittsmennesket vil ta til seg rundt 34 GB med data hver eneste dag. Disse dataene kommer i form av TV, musikk, reklame, videoer, e-poster, nettsteder og apper. Det er en enorm mengde informasjon, særlig når man tenker på at det å ta til seg 34 GB tilsvarer å lese 100 000 ord.

Rapporten, som er utgitt av University of California, fremhever en grunnleggende endring i måten menneskehjernen tar til seg og forstår informasjon på. For noen tiår siden hadde man et begrenset utvalg medier å lese eller se på. Nå finnes det et enormt mangfold av innhold på et stort utvalg plattformer, og menneskehjernen har måttet tilpasse seg for å kunne bearbeide alt.

«Folk har utviklet en evne til å skumlese, til å lese den første linjen og deretter raskt finne bestemte ord eller fraser som vekker interesse.»

Medie-multitasking

Harvard-forskeren og forkjemperen for barns leseferdigheter Maryanne Wolf er fascinert av hvordan folk må tilpasse seg denne nye formen for «medie-multitasking». I sin nyeste bok, Reader Come Home: The Reading Brain In A Digital World, forsøker hun å forstå hva som skjer med hjernen vår i en tid der mengden digitale medier langt overgår de tradisjonelle mediene.

Hun finner ut at folk, takket være et jevnt inntak av digitalt innhold, har utviklet en evne til å skumlese – lese den første linjen og deretter raskt finne bestemte ord eller fraser som vekker interesse – i stedet for å ta inn hele teksten. Selv om dette kan fungere fint for en nettartikkel om kjæledyr som er kjendiser, gjør det det vanskeligere å forstå og bearbeide lengre og mer komplekse tekster.

Problemet med å være ute av stand til å «dybd lese» – prosessen med å lese, ta inn, forstå og analysere tekst – er at folk som er vant til å skumlese digitalt innhold, vil unngå å lese alt som virker vanskelig eller uforståelig. For voksne er dette et alvorlig problem; for studenter kan det bli katastrofalt.

«I dette avgjørende øyeblikket mellom trykte og digitale kulturer», skrev forskeren nylig i en kommentar i Guardian, «må samfunnet ta tak i hva som blir svekket i den avanserte lesekretsen, hva barna våre og de eldre elevene våre ikke utvikler, og hva vi kan gjøre med det.»

Den dobbelt leseferdige hjernen

Men i stedet for å tegne et dystert bilde av menneskeheten som uopprettelig skadet av digitale medier, ser Maryanne Wolf en løsning på denne nevrologiske endringen: trykte medier. Hun viser til en rekke studier som slår fast at lesing av trykt tekst forbedrer forståelse, analyse og hukommelse, og dessuten hjelper leseren med å utvikle empati med personene eller karakterene.

Forfatteren anbefaler videre at barnehage- og småbarnsopplæringen fokuserer på bruk av trykte materialer, og at digital teknologi innføres gradvis over tid. «Vi må utvikle en ny type hjerne», skriver hun, «en ‘dobbelt leseferdig’ lesehjerne som er i stand til de dypeste tankeformene, enten i digitale eller tradisjonelle medier.»

Men enten du snakker om en klasse med femåringer eller et tog fullt av pendlere, gir lesing av trykt tekst deg en flukt fra de 34 GB med data som bombarderer deg hver dag, og en dybdelesingsopplevelse som vil strekke og trene hjernen.

«Det finnes en gammel regel innen nevrovitenskap som ikke endres med alderen», sier Maryanne Wolf. «Bruk det eller mist det.»

Finn flere interessante artikler hos vår Paper Chain.