Høyteknologi, stort fotavtrykk

En av de største medie-mytene er at digital kommunikasjon har et lite karbonavtrykk. Vi undersøker teknologiens reelle miljøkostnad.

Spør hvem som helst, i hvilken som helst bransje og hvilket som helst land, hvilken medieform som er mest skadelig for miljøet, og de vil sannsynligvis svare «papir». Misoppfatningen om at bruk av papir til hva som helst – enten det er å lese et magasin eller skrive en handleliste – automatisk betyr at et tre er hugget ned, er en av verdens største myter, på linje med femsekundersregelen og forestillingen om at Napoleon var lav (han var faktisk 5 fot 7 tommer høy – noe som ble ansett som gjennomsnittlig på den tiden).

Det finnes mengder av fakta om bærekraften i den globale papirindustrien (de fleste finner du på www.twosides.info/myths-and-facts) som viser hvorfor papir fortsatt er et av de beste mediene for planeten. Men kanskje verdens største misforståelse om medier er at digitale medier ikke har noe karbonavtrykk.

Persepsjonsproblemet

Fordi nettmedier ikke har noen fysisk tilstedeværelse og har lave distribusjonskostnader, oppfattes de i stor grad som det mest miljøvennlige alternativet – de når flest mennesker med minst mulig påvirkning på naturen. Millioner av mennesker kan nås med én enkelt Tweet eller bannerannonse, og det er ingenting igjen etter at kunden har sett innholdet.

Men det er en enorm skjult kostnad forbundet med den raske veksten innen teknologi og digital kommunikasjon. Mens masse-, papir- og trykkeriindustrien står for 1 % av verdens samlede utslipp av klimagasser (GHG) [^1], viser nyere estimater at informasjons- og kommunikasjonsteknologibransjen står for 3 % av verdens samlede GHG-utslipp [²] og 3,6 % av verdens energiforbruk [^3].

«I 2020 vil verden kaste over 50 millioner tonn elektronisk utstyr – rundt 7 kg per person»

Og dette energiforbruket blir stadig større. Vår umettelige appetitt på internett, e-post, sosiale medier, nettvideoer, digitale bilder og andre former for innhold på forespørsel driver opp behovet for enorme servere for å lagre alt, og energiforbruket til digital teknologi øker med 9 % hvert år [^4]. Alarmerende nok anslås det at digital teknologis andel av klimagassutslippene kan stige til 8 % innen 2025, noe som tilsvarer den nåværende andelen fra bilutslipp [^4].

50 millioner tonn og stadig mer

Et annet miljøproblem knyttet til teknologi er den økende mengden elektronisk avfall. Mens verden sakte begynner å få kontroll på engangsplast, følger e-avfall like etter som en av den moderne verdens største plager – ifølge en rapport fra FNs Global E-waste Monitor fra 2017 er det den raskest voksende delen av verdens husholdningsavfall.

I 2020 vil verden kaste over 50 millioner tonn elektronisk utstyr – rundt 7 kg per person – og bare 20 % vil bli resirkulert. De resterende 80 % vil ende på søppelfyllinger eller bli brent, noe som frigjør skadelige giftstoffer og tungmetaller i miljøet.

Og Storbritannia er blant de verste i verden, og produserer nesten 25 kg elektronisk avfall per person hvert år. I 2018 ble det solgt 1,2 millioner tonn elektrisk utstyr i Storbritannia, hvorav bare 500 000 tonn gikk til gjenvinningsstasjoner [^5].

Å gå foran med et godt eksempel

Ettersom du sannsynligvis leser dette på en elektronisk enhet, ville det være lite klokt å argumentere for begrensninger på digitale medier eller produksjon av enheter. Men når det gjelder miljøskade, må folk være klar over at teknologi har et betydelig karbonavtrykk som må reduseres. Når man kan velge, er papir fortsatt et av de beste og mest miljøvennlige mediene for å formidle budskapet.

Hvis teknologibransjen skal bli mer bærekraftig, bør den lære av papirindustrien.

¹ASN og Ecofys, 2015 (2012-data om klimagassutslipp).

²Belkhir L. & Elmeligi A., 2018. Journal of Cleaner Production. Vurdering av IKT-sektorens globale utslippsavtrykk: Trender frem mot 2040 og anbefalinger.

³American Forest & Paper Association, 2017

⁴The Shift Project. 2019. Lean ICT: Mot digital nøkternhet

⁵Environmental Audit Committee, 2019