COP30: Hovedpunkter

Mens verden fortsatt sliter med stigende temperaturer, tap av biologisk mangfold og ekstremvær, har COP30 (den 30. årlige FN-klimakonferansen) gitt oss et sjeldent øyeblikk med reell fremgang. COP30, som ble avholdt i Belém i Brasil i november i år, satte ikke bare Amazonas-regnskogen i sentrum for den internasjonale klimapolitikken, men resulterte også i noen av de klareste forpliktelsene hittil når det gjelder skog, arealbruk og bærekraftige materialer.

Det som gjorde dette toppmøtet spesielt, var fokuset på økosystemer som har direkte innvirkning på globale materialkretsløp, blant annet skogene som leverer sertifisert papir og emballasje. Selv om møtet ikke løste alle utfordringene, førte det til nok gjennombrudd til at beslutningstakere og miljøorganisasjoner kunne beskrive COP30 som en av de mest konstruktive klimakonferansene de siste årene.

En viktig årsak til denne optimismen var undertegnelsen av «Belém-erklæringen», den aller første avtalen som forener verdens tre største tropiske skogsregioner: Amazonas, Kongobassenget og Sørøst-Asia. For første gang har landene i disse regionene forpliktet seg til å koordinere bevaringsstrategier, forbedre overvåkingssystemene, styrke urfolks landrettigheter og bekjempe ulovlig avskoging. Dette er viktig fordi disse skogene lagrer mer enn halvparten av verdens tropiske karbon og fungerer som viktige karbonlagre som stabiliserer det globale klimaet. Ifølge IPCC (det mellomstatlige panelet for klimaendringer) utgjør avskoging fortsatt 10–15 % av de årlige globale utslippene, så enhver forpliktelse som bremser skogtapet, kommer direkte de globale klimamålene og den bærekraftige forsyningen av fornybare materialer til gode.

Brasil, som vertsland, spilte en særlig avgjørende rolle. Under fornyet miljølederskap benyttet landet COP30 til å bekrefte sitt mål om å stanse ulovlig avskoging innen 2030. Denne ambisjonen er troverdig: satellittdata fra INPE (Brasils nasjonale institutt for romforskning) viser at avskogingen i den brasilianske Amazonas har gått ned med mer enn 50 % siden 2022. Brasil kunngjorde også utvidet avgrensning av urfolksområder, noe som er en av de mest effektive klimatiltakene som finnes. Forskning viser gjennomgående at skoger som forvaltes av urfolkssamfunn har dramatisk lavere avskogingsrater, noe som gjør landrettigheter ikke bare til et spørsmål om sosial rettferdighet, men også til en påvist klimaløsning.

Konferansen førte også til betydelig fremgang når det gjelder klimafinansiering. Tidligere forhandlinger ble kritisert for vage løfter og langsom utbetaling av midler, særlig når det gjaldt «Loss and Damage»-fondet, som er ment å støtte de landene som er hardest rammet av klimakonsekvensene. Denne gangen ga Storbritannia, EU og flere utviklede land tilleggsbidrag, mens forhandlingene om et nytt finansieringsmål for perioden etter 2025 beveget seg avgjørende i retning av forpliktelser på flere billioner pund – et realistisk skifte, gitt omfanget av de globale kostnadene for tilpasning og utslippsreduksjon. For bransjer som er avhengige av bærekraftige forsyningskjeder, deriblant papirindustrien, gir dette fornyede fokuset på finansiering av naturbaserte løsninger langsiktig stabilitet.

En annen avgjørende prestasjon var å skjerpe formuleringene om omstillingen fra fossile brensler. COP28 var den første COP-konferansen som eksplisitt anerkjente behovet for å gå bort fra fossile brensler, og brøt dermed flere tiår med taushet om den grunnleggende årsaken til klimaendringene. COP30 bygde videre på dette momentumet ved å bekrefte forpliktelsen til å «gå bort fra fossile brensler» og ved å presse landene til å legge frem oppdaterte og mer detaljerte nasjonale klimaplaner. Selv om noen av de største produsentlandene av fossile brensler motarbeidet en sterkere formulering om utfasing, representerer inkluderingen av klarere tidsfrister og ansvarlighetsmekanismer en reell, om enn ufullkommen, fremgang.

Et av de viktigste resultatene var imidlertid den enestående involveringen av urfolkssamfunn. COP30 hadde den høyeste andelen av urfolksdeltakelse på noe klimatoppmøte til dags dato, særlig blant brasilianske og amazoniske grupper. Dette er viktig fordi urfolksområdene rommer noen av de mest intakte skogene på jorden og spiller en sentral rolle i å opprettholde biologisk mangfold. Siden ytterligere en tredjedel av verdens gjenværende uberørte skoger globalt forvaltes av urbefolkningen, er deres involvering avgjørende både for klimastabiliteten og for fremtiden for bærekraftig skogbruk.

Sertifisert skogbruk, som FSC (Forest Stewardship Council) og PEFC (Program for the Endorsement of Forest Certification) – systemer som er utbredt i hele Europa – er avhengig av globale forpliktelser om å stanse ulovlig hogst, beskytte biologisk mangfold og sikre en bærekraftig forsyning av trefiber. COP30 styrket disse globale rammene og støttet dermed indirekte Storbritannias allerede sterke resultater innen papirgjenvinning, fibergjenvinning og bærekraftig skogforvaltning.

COP30 klargjorde også hvilken rolle naturlige materialer, deriblant papir, spiller i klimatilpasningsstrategier. Etter hvert som landene går bort fra plast fremstilt av fossilt brensel og forplikter seg til å gjenopprette naturlige økosystemer, forventes etterspørselen etter fornybare og resirkulerbare materialer å øke. Den britiske papirindustrien, som allerede opererer innenfor et av de mest avanserte resirkuleringssystemene i Europa, vil dra nytte av denne utviklingen. Papir er et av de få materialene med en virkelig sirkulær livssyklus: Trær absorberer karbon mens de vokser, dette karbonet forblir lagret i papirprodukter gjennom hele deres levetid, og når de resirkuleres, fortsetter disse fibrene å lagre karbon gjennom flere gjenbrukssykluser.

Det fornyede fokuset på skog under COP30 styrker også argumentene for å velge papir fremfor mer karbonintensive alternativer. I takt med at naturbaserte løsninger får stadig større plass på den globale klimadagsordenen, fremstår papir fra ansvarlig produksjon ikke som et problem, men som en del av løsningen: et fornybart materiale som støttes av bærekraftig skogbruk, sirkulær design og ekstremt høye gjenvinningsgrader. Bare i Storbritannia ligger gjenvinningsgraden for papir konsekvent over 70 %, noe som er langt høyere enn for plast eller komposittmaterialer.

På mange måter bekreftet COP30 det som bærekraftseksperter har påpekt i årevis: at det å oppnå netto nullutslipp krever både utslippskutt og bevaring av naturlige karbonlagre. Skoger som forvaltes på en ansvarlig måte, er ikke bare ressurser – de er klimainfrastruktur. Og materialer som stammer fra disse skogene kan, når de produseres på en ansvarlig måte, bidra til å nå klimamålene i stedet for å undergrave dem.

Selv om det selvfølgelig fortsatt gjenstår mange utfordringer, særlig når det gjelder den globale avhengigheten av fossilt brensel og den skjeve fordelingen av finansiering, ble COP30 av mange ansett som et konstruktivt og oppmuntrende toppmøte. For Storbritannia gir det en veikart for å samordne næringslivet, klimapolitikken og befolkningens atferd rundt fornybare materialer. Og det understreker også et enkelt, men kraftfullt budskap: at valg av papir fra ansvarlige kilder støtter et globalt system for skogbruk og klimatiltak som ble styrket, ikke svekket, på den 30. årlige klimakonferansen.

Du kan lese mer om COP30 her: https://www.carbonbrief.org/cop30-key-outcomes-for-food-forests-land-and-nature-at-the-un-climate-talks-in-belem/