Den digitale utdanningens innvirkning på studenter

Kan overgangen fra trykte læremidler til nettbasert læring være skadelig for verdens studenter?

Etter hvert som den utviklede delen av verden kommer seg ut av pandemien og gjenvinner en viss følelse av normalitet, går utdanningsverdenen tilbake til sine tidligere arbeidsmåter. I Storbritannia har de yngste barna vært tilbake på skolen en stund, og lærerne deres jobber hardt for å hjelpe dem med å ta igjen det tapte innen fysisk undervisning. Men mange universiteter og høyskoler har fortsatt strenge regler for undervisningen, og mange fortsetter med nettbaserte forelesninger.

I tillegg til å måtte se på og lytte til forelesninger på en liten skjerm har stadig flere studenter måttet gå over til digitale lærebøker og multimedieinnhold for å lære fagene sine. Dette reiser spørsmålet om utdanningen deres påvirkes av å lære fra en skjerm i stedet for fra trykte bøker.

«Jeg har studert hvordan elektronisk kommunikasjon står seg sammenlignet med tradisjonell trykk på papir når det gjelder læring», sier Naomi Baron, professor emerita i lingvistikk ved American University i Washington DC. «Er forståelsen den samme enten en person leser en tekst på skjerm eller på papir? Og er det å lytte til og se på innhold like effektivt som å lese det skrevne ordet når man gjennomgår det samme materialet? Svaret på begge spørsmålene er ofte «nei».»

Fokuskraften

Professor Baron har nettopp gitt ut sin nyeste bok, How To Read Now. I den beskriver hun hvilken innvirkning bruk av ulike medier har på læring, og forklarer hvorfor enkelte medier egner seg bedre til bestemte undervisningsoppgaver. Selv om video og lyd har en plass i klasserommet ved å gi bakgrunn og kontekst til en rekke fag, gir trykte læremidler en lang rekke fordeler for læring, blant annet:

  • Å huske detaljer, for eksempel hendelser og hvor disse hendelsene fant sted.
  • Forståelse – studier viser at studenter oppnår bedre resultater når de leser kursmateriell på papir.¹
  • Mental abstraksjon, for eksempel å trekke slutninger fra en tekst.

I tillegg til kvantitative bevis på at trykte læremidler er bedre for læring, fant Professor Barons forskning også at studentene selv foretrakk papir. Studien undersøkte lesevanene til over 400 studenter i fem land, og viste at 92 % sa at de konsentrerte seg best når de leste på papir. Respondentene vurderte også i overveldende grad lesing på papir som bedre enn digital lesing når det gjaldt konsentrasjon, læring og det å huske.²

«Forskjellene mellom resultatene for papir og digitale medier henger delvis sammen med papirets fysiske egenskaper», sier Professor Baron. «Med papir legger man bokstavelig talt hendene på det, i tillegg til at sidene har en tydelig visuell geografi. Folk knytter ofte minnet om det de har lest, til hvor langt inn i boken det var, eller hvor på siden det sto.»

Å skape nye forbindelser

Selv om forbindelsen mellom sansene utvilsomt er en viktig grunn til at trykte læremidler fortsatt er bedre for utdanning, spiller også forbedret konsentrasjon en rolle. Teksten i trykte læremidler har gjennom århundrer blitt utformet slik at den skal være så enkel og tilgjengelig som mulig. Skrifttypen, tegnstørrelsen og avstanden mellom linjene – alt er ideelt for hvordan menneskesinnet bearbeider informasjon.

Når det gjelder lærebøker, kan muligheten til å bla raskt gjennom sidene og sammenholde ord, utsagn og avsnitt også skape viktige forbindelser som setter i gang ideer eller nye måter å tenke på. Når man sammenligner trykte læremidlers varige evne til å gi inspirasjon og innsikt med distraksjonene i nettbasert innhold og fristelsen til å gjøre flere ting samtidig, bør trykte læremidler ha en permanent plass i læreplanen.

Kilder

  1. Effects of Processing Time on Comprehension and Calibration in Print and Digital Mediums, Singer Trakhman, Alexander & Berkowitz, 2017.
  2. The persistence of print among university students: An exploratory study, Baron, Calixte, Havewala, 2017.
Written in ,