Lurer du på hvilken bok du skal lese neste gang?

Uansett om du er en ivrig leser eller noen som gjerne vil lese mer, kan det være en utfordring å bestemme seg for hvilken bok man skal lese neste gang, særlig når man tenker på det overveldende utvalget av titler som finnes.

Tilbake i 2010 gjennomførte Google Books en opptelling av antall bøker som var blitt utgitt siden oppfinnelsen av Gutenbergs trykkpresse i 1440. Tallet var hele 129 864 880 [1]. Og når man tenker på at det i gjennomsnitt anslås at 2,2 millioner nye boktitler utgis over hele verden hvert år [2], er det virkelig mange bøker å velge mellom!

Hvor skal man begynne?

Kanskje har du allerede en favorittlitterær sjanger, men å utforske bøker utenfor det du vanligvis foretrekker, kan by på noen fantastiske nye leseopplevelser. Hvis du ikke leser så ofte og lurer på hvilke sjangre du kanskje vil like, er her noen av de bredeste sjangrene. Disse kan imidlertid deles inn i en rekke undersjangre, så det finnes virkelig noe for enhver smak:

Barne- – man trenger ikke å være barn for å lese og nyte barnelitteratur – bare se på suksessen til Harry Potter!
Klassisk – «Klassisk litteratur er et samlebegrep for litterære verk som går utover tid og kultur og har en universell appell.» [3] Dette omfatter alt fra Chaucers *Canterbury Tales* fra 1300-tallet til Jane Austens romaner fra tidlig på 1800-tallet og verk fra 1900-tallet av forfattere som George Orwell, Harper Lee, Maya Angelou og til og med Agatha Christie
Historisk – dette er vanligvis en roman som utspiller seg på et bestemt tidspunkt i historien. Eksempler er *Wolf Hall* av Hilary Mantel, som handler om Oliver Cromwells vei til makten; *A Tale of Two Cities* av Charles Dickens, som utspiller seg i London og Paris før og under den franske revolusjonen; og *Beloved* av Toni Morrison, en fortelling om en familie av tidligere slaver som utspiller seg etter den amerikanske borgerkrigen.
Action og eventyr – dette innebærer vanligvis at hovedpersonen begir seg ut på en episk reise, enten personlig eller geografisk. Eksempler på dette er *The Mark of Zorro* av Johnston McCulley, *Jurassic Park* av Michael Crichton, *Lord of the Flies* av William Golding, *The Hobbit* av J.R.R. Tolkien og *The Bourne Identity* av Robert Ludlum.
Krim og mysterier – alt fra bøker av Agatha Christie og Arthur Conan Doyle til Umberto Ecos *Rosenes navn*, Dan Browns *Da Vinci-koden*, Stieg Larssons *Jenta med drage-tatoveringen* og *Jenta på toget* av Paula Harris.
Fantasi – dette er en sjanger som har blitt stadig mer populær de siste årene takket være filmatiseringene av J.R.R. Tolkiens «Ringenes herre»-trilogi og TV-serien basert på «Game of Thrones»-bøkene av George R.R. Martin.

Eksemplene ovenfor gir bare et svært begrenset innblikk i det enorme utvalget av bøker og sjangre som finnes. For å bestemme hva din neste – eller første – bokvalg bør være, enten det er sakprosa eller skjønnlitteratur, kan du tenke på hva som interesserer deg i andre deler av livet ditt. For eksempel:

Er du interessert i sport? Kanskje er det verdt å ta en titt på en idrettsutøvers biografi eller selvbiografi, eller kanskje en roman med idrett som tema, for eksempel Nick Hornbys *Fever Pitch* eller *The Horsewoman* av James Patterson og Mike Lupica, som kom ut i januar 2022.
Liker du å reise? Tenk på steder du har besøkt, og ta en titt i bøker som handler om dem, eller kanskje er skrevet av folk derfra. Det er en flott måte å få en bedre forståelse av ulike land og kulturer på.
Er du interessert i historie? Enten du velger å lese sakprosa om historie, et klassisk litterært verk skrevet for 200 hundre år siden, eller en roman av en moderne forfatter som tar utgangspunkt i eller dreier seg om en bestemt historisk periode eller hendelse, er valgmulighetene uendelige.
Elsker du dyr? Denne sjangeren byr på et rikt utvalg av titler, fra vitenskapelige bøker til bøker med naturfotografier; fra romaner som *White Fang* av Jack London til George Orwells *Animal Farm*; og fra Roald Dahls *Fantastic Mr Fox* til *Paddington Bear* og *Winnie the Pooh*.

Hvis du ønsker et mer personlig preg, er dette noen av de beste stedene du kan lete etter inspirasjon og råd om hva du bør lese:

Det lokale biblioteket ditt – Bibliotekene er en rik kilde til informasjon og bøker, og her står kunnskapsrike ansatte klare til å gi råd og veiledning. I tillegg kan du låne bøker uten å måtte betale en krone.
Din lokale bokhandel – De som jobber i bokhandler, er som regel ivrige lesere og kan ha utrolig god kjennskap til både de nyeste utgivelsene og klassikere som har eksistert i flere tiår.
Bokklubber – Bokklubber, enten de foregår på nettet eller ansikt til ansikt, har blitt stadig mer populære de siste årene. De er et flott middel til å oppmuntre medlemmene til å lese bøker de ellers kanskje ikke ville ha vurdert.
Spør venner og familie – folk som leser, deler gjerne hva de har – eller ikke har – likt å lese.

Nettressurser kan også være nyttige. Som de selv sier: «Goodreads «er verdens største nettsted for lesere og boktips. Vår misjon er å hjelpe folk med å finne og dele bøker de elsker». Whichbook bruker algoritmer for å hjelpe deg med å avgrense søket ditt ved hjelp av «stemning og følelser», «verdenskart», «karakterer og handling», «bestselgere» og mer.

Uansett hva du bestemmer deg for å lese neste gang, bør du huske på ordene til biblioteksvitenskapslæreren Betty Rosenberg: «Du skal aldri be om unnskyldning for din lesesmak.”

Trykt eller digitalt?

Det siste spørsmålet du kanskje bør stille deg selv, er: «Fysisk eller digitalt?». Til tross for forventningene tidlig på 2010-tallet om at e-bøker ville bety slutten for trykte bøker, har dette ikke skjedd, og andelen som velger digitale bøker fremfor fysiske har stabilisert seg på rundt 20 %, mens det store flertallet av leserne, inkludert millenniegenerasjonen og Gen Z, foretrekker å lese bøker i trykt form. [4]

Visste du at når trær vokser, så fungere som et karbonlager og absorbere karbondioksid (CO₂) inn i biomassen sin? Dette CO₂-et blir deretter bundet i trefibrene og forblir der gjennom hele produktets livssyklus. Dette betyr at bøkene på hyllen din fremdeles inneholder noe av det CO₂-et som er fanget opp fra atmosfæren. Dessuten, siden bøker er holdbare gjenstander og sjelden kastes eller resirkuleres, fører dette til at CO₂ lagres i svært lang tid. Selv om du velger å resirkulere en gammel bok, kan du være trygg på at papir er et av de mest resirkulerte materialene i Europa, med en resirkuleringsgrad på 74 %.

Det er også viktig å ta hensyn til at digitale enheter har miljøpåvirkninger. Bedrifter og privatpersoner bruker i stadig større grad «sky»-tjenester. Disse gigantiske datasentrene lagrer nesten alt vi gjør på nettet og krever store mengder energi for å drives. I tillegg er råvarene som inngår i digitalt utstyr, servere og strømgeneratorer ofte begrensede, verdifulle og ikke-fornybare, i tillegg til at de er notorisk vanskelige å resirkulere.