God COP eller dårlig COP?

COP26 var en kombinasjon av historiske avtaler og forhandlinger i siste liten. Men hva ble dommen? 

Den 31. oktober, under åpningsseremonien til COP26, ble verdensledere, politikere, kongelige, toppledere, klimaeksperter, forhandlere og embetsrepresentanter som var samlet ved SEC i Glasgow, vist en film. Den fire minutter lange videoen, med tittelen «Earth to COP», besto av en serie øyenvitneopptak av naturkatastrofer rundt om i verden, fra flom i Uganda til branner i Australia. De hjerteskjærende klippene ble kortvarig avløst av bilder av naturens skjønnhet, før de igjen vendte tilbake til scenene med ødeleggelse.

Spol to uker frem, og følelsen av forsiktig optimisme som fylte arenaen, var erstattet av skuffelse da forhandlinger i siste liten om ordlyden i Glasgow Pact førte til at formuleringen «utfasing» av kull ble svekket til «nedtrapping». Samlet sett kom løftene om utslippskutt til kort i forhold til det som var nødvendig for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C, og selv om det utvilsomt ble gjort fremskritt på enkelte områder, følte mange at det ikke var nok.

Og de gode nyhetene?

Til tross for den generelle pessimismen var det noen lyspunkter i løpet av de to ukene. Det ble inngått avtaler om metangass, der 105 land lovet å redusere utslippene av den kraftige klimagassen betydelig, og om grønn finansiering, der over 450 banker som forvalter 130 billioner dollar, gikk med på å støtte ren teknologi og flytte penger bort fra industrier som brenner fossilt brensel.

Men den kanskje mest interessante avtalen var «Glasgow Leaders’ Declaration on Forest and Land Use». Denne historiske erklæringen ble undertegnet av over 130 land, blant annet Kina, USA og, ikke minst, Brasil, og har som mål å stanse og reversere den globale avskogingen i løpet av det neste tiåret. Avtalen omfatter 5,3 milliarder pund i ny privat finansiering og 8,75 milliarder pund i offentlige midler til restaurering av forringet land, støtte til urfolkssamfunn, beskyttelse av skoger og begrensning av skader forårsaket av skogbranner.

Det anslås at avskoging står for nesten en fjerdedel av alle klimagassutslipp, og skoger ryddes i stor grad til landbruksformål, som dyrking av avlinger til palmeolje og soya samt fôring av storfe. Ifølge World Resources Institute (WRI) ville tropisk avskoging vært verdens tredje største utslippskilde for karbondioksid dersom det var et land. Enda viktigere er det at verdens skoger fjerner over 7,6 milliarder tonn karbon fra atmosfæren hvert år, noe som tilsvarer omtrent 20 % av de globale utslippene (Nature, 2021).

«Det finnes ingen vei til netto nullutslipp uten å ta tak i tropiske skoger», sa Julia Jones, naturvernforsker ved Bangor University, til National Geographic. «Så det at alle kommer sammen og tar tak i dette så tidlig under konferansen, med så mange rundt bordet, er svært viktig.»

Videre til 2022

Selv om forskere og klimaaktivister kan være frustrerte over den opplevde mangelen på fremgang under COP26, har arrangementet gitt en plattform å bygge videre på når landene vender tilbake til forhandlingsbordet neste år for å skjerpe vedtakene sine og styrke løftene om å kutte utslippene. Frem til da bør vi feire suksessene og fortsette å fremheve den iboende bærekraften i trykk- og papirindustrien.

Kilder:

theguardian.com/commentisfree/2021/nov/15/cop-26-agreement-victories-global-economy-climate-crisis

nature.com/articles/s41558-020-00976-6

nationalgeographic.com/environment/article/will-the-cop26-global-deforestation-pledge-save-forests

newscientist.com/article/2295810-cop26-105-countries-pledge-to-cut-methane-emissions-by-30-per-cent

theguardian.com/environment/2021/nov/13/cop26-countries-agree-to-accept-imperfect-climate-agreement

Written in ,