American Latina
ANZ
Austria
Germany
North
America
Italy
Brazil
United Kingdom
Norway
Sweden
France
Spain
Finnish
Polish
Czech
Portugal
COP26 var en blanding av banebrytende avtaler og forhandlinger i siste øyeblikk. Men hva ble resultatet?
Den 31. oktober, under åpningsseremonien til COP26, ble det vist en film for verdensledere, politikere, medlemmer av kongefamilier, konsernsjefer, klimaeksperter, forhandlere og embetsmenn som var samlet i SEC i Glasgow. Den fire minutter lange videoen med tittelen «Earth to COP» besto av en rekke øyenvitneopptak av naturkatastrofer rundt om i verden, fra flom i Uganda til branner i Australia. De opprivende klippene ble kortvarig avløst av bilder av naturens skjønnhet, før man igjen vendte tilbake til ødeleggelsesscenene.
To uker senere ble den forsiktige optimismen som hadde fylt arenaen erstattet av skuffelse, da forhandlingene i siste øyeblikk om ordlyden i Glasgow-pakten resulterte i at formuleringen «utfasing» av kull ble svekket til «gradvis reduksjon» av kull. Samlet sett nådde utslippsreduksjonsløftene ikke opp til det som var nødvendig for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C, og selv om det utvilsomt ble gjort fremskritt på enkelte områder, følte mange at det ikke var nok.
Og den gode nyheten?
Til tross for den generelle pessimismen var det noen lyspunkter i løpet av de to ukene. Det ble inngått avtaler om metangass, der 105 land forpliktet seg til å redusere utslippene av dette kraftige drivhusgassen betydelig, og om grønn finansiering, der mer enn 450 banker med en samlet kapital på 130 billioner dollar gikk med på å støtte ren teknologi og trekke pengene ut av bransjer som bruker fossilt brensel.
Men den kanskje mest interessante avtalen var «Glasgow-ledernes erklæring om skog og arealbruk». Denne historiske erklæringen ble undertegnet av over 130 land, blant dem Kina, USA og – ikke minst – Brasil, og har som mål å stanse og reversere den globale avskogingen i løpet av det neste tiåret. Avtalen omfatter 5,3 milliarder pund i ny privat finansiering og 8,75 milliarder pund i offentlig finansiering for å gjenopprette ødelagt land, støtte urfolkssamfunn, beskytte skoger og redusere skadene fra skogbranner.
Det anslås at avskoging står for nesten en fjerdedel av alle klimagassutslipp, og skogene ryddes i stor grad for landbruksformål, som dyrking av avlinger til palmeolje og soya samt fôr til storfe. Ifølge World Resources Institute (WRI) ville tropisk avskoging, hvis den var et land, vært den tredje største utslippskilden av karbondioksid på jorden. Enda viktigere er det at verdens skoger fjerner over 7,6 milliarder tonn karbon fra atmosfæren hvert år, noe som utgjør omtrent 20 % av de globale utslippene (Nature, 2021).
«Det finnes ingen vei mot netto nullutslipp uten å ta tak i problemet med tropisk skog,» sa Julia Jones, naturvernforsker ved Bangor University, til National Geographic. «Derfor er det så viktig at alle samles og tar tak i dette så tidlig i konferansen, med så mange deltakere rundt bordet.»
Inn i 2022
Selv om forskere og klimaaktivister kanskje er frustrerte over det de oppfatter som manglende fremgang på COP26, har konferansen likevel gitt en plattform å bygge videre på når landene kommer tilbake til forhandlingsbordet neste år for å skjerpe sine vedtak og styrke sine løfter om utslippskutt. Inntil da bør vi feire suksessene og fortsette å fremheve den iboende bærekraften i trykk- og papirindustrien.
