Den internasjonale skogdagen 2023

FNs internasjonale skogdag er en årlig markering av det biologiske mangfoldet, helsefordelene og den viktige klimafunksjonen til disse uvurderlige økosystemene. Oppdag den sterke sammenhengen mellom skog og verdens helse.

I år feires FNs internasjonale skogdag 21. mars. Dagen ble innført i 2012 og har som formål å øke bevisstheten om betydningen av alle typer skoger rundt om i verden, og fremheve deres avgjørende rolle for helse, biologisk mangfold, klimaendringer og trivsel.

De gir enorme direkte og indirekte fordeler for mennesker, uansett om de bor i eller i nærheten av skog eller i bymiljøer, og det er ingen overdrivelse å si at skogens overlevelse vil ha en enorm innflytelse på planetens fremtid.

I år vil temaet for dagen være «Skog og helse». Helse er av Verdens helseorganisasjon (WHO) definert som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet», og omfatter en lang rekke faktorer, fra ernæring og medisin til energi og stressreduksjon – alt dette gir skogen i overflod.

Verdens spiskammer og lege

Sammenhengen mellom skogbruk og helse er langvarig og sterk. For mennesker som bor i eller i nærheten av skogen, utgjør mat som kommer direkte fra skogen – som frukt, blader, nøtter, sopp og vilt – en stor del av kostholdet deres. Siden befolkningen på landsbygda ofte er fattig og utsatt for matusikkerhet, er denne kilden ikke bare avgjørende for å forebygge næringsmangel, men bidrar også til et variert kosthold som fører til bedre helse.

Skogene gir også livsviktige medisiner til mennesker i avsidesliggende områder som verken har tilgang til eller råd til farmasøytiske produkter. De varme og fuktige forholdene i tropiske økosystemer gir opphav til et mangfoldig utvalg av smittsomme sykdommer, og lokalbefolkningen er avhengig av et bredt spekter av medisinske planter som finnes i skogene for å behandle disse sykdommene. Faktisk anslår WHO at minst 80 % av verdens befolkning er avhengig av tradisjonell medisin for å dekke sine primære helsebehov.

I tillegg til medisin og ernæring er skogene også en pålitelig og billig kilde til brensel for landsbygdssamfunn. Det brukes i stor utstrekning til matlaging, bearbeiding og konservering av mat, samt til å sterilisere vann, og spiller en avgjørende rolle i å redusere forekomsten av mat- og vannbårne sykdommer. Med over 10 % av verdens befolkning som bruker trebrensel til å sterilisere vann, ville tapet av denne brenselkilden være katastrofalt for millioner av mennesker over hele verden.

Den urbane oasen

Det er selvfølgelig ikke bare folk i fattige, landlige områder som oppnår helsemessige fordeler av skogene. Milliarder av mennesker i bymiljøer bruker skogene til å trekke seg tilbake og hente seg inn igjen etter stresset i det moderne livet. Enten det dreier seg om trening eller fritidsaktiviteter, tilbyr skogen et rolig sted der folk kan gjenopprette kontakten med naturen og tenke dypt uten stadige forstyrrelser.

Skogene fungerer også som en fysisk overgang fra by til land, ved at de demper støy og samtidig absorberer forurensning fra trafikk og industri. De reduserer også «varmeøyeffekten», som oppstår fordi byer og tettsteder har en høy konsentrasjon av overflater som holder på varmen i stedet for å reflektere den, for eksempel fortau og bygninger. Det har vist seg at skyggen fra byskoger og trær kan redusere den urbane varmeøyeffekten med 4 til 5 °C i enkelte omgivelser.¹

For byboere bidrar skogene ikke bare til å redusere stress, men fremmer også aktivt godt humør og positive følelser, i tillegg til en rekke andre helsemessige fordeler. Langvarig opphold i parker, hager og skoger i boligområder har vist seg å ha positive effekter på generell helse, overvekt, barns atferdsutvikling og dødelighet. Selv det å puste inn luften i skogen antas å styrke menneskets immunforsvar.

For mer informasjon om FNs internasjonale skogdag 2023, gå til https://www.un.org/en/observances/forests-and-trees-day

Kilder:

¹Skoger for menneskers helse og velvære, FAO, 2020